Ok, hva med å gjøre noe fornuftig?
I dag skriver VG at Telenor har blitt dratt inn for retten av plate- og filmbransjen. Målet er å hindre nordmenn tilgang til nedlastingssider som ThePiratebay.
Det er ikke første gang bransjen har forsøkt å få Telenor til å sperre brukernes tilgang på slike sider, men Telenor har heldigvis gangsyn og bein i nesa til å stå imot. Telenor mener at dette er feil vei å gå og stiller seg uforstående til at dette skjer nå som de nettopp har etablert en ny, stor og kritikerrost musikktjeneste sammen med Platekompaniet.
Jeg må si meg enig med Telenor her. Det er totalt vettløst at bransjen skal bruke enda mer penger på noe de aldri kommer til å lykkes med. De nekter å åpne øynene. Istedenfor å prøve å lage alternativ som er bedre for sluttbrukeren så prøver de å nekte tilgang til annet enn det de publiserer.
At AS Norge er med og støtter dette slik de gjør nå, ved å la advokatfirmaer få fullmakter langt inn i det hinnsidige for å bekjempe piratkopieringen, er helt uhørt. Partyministeren må ikke gi tillatelse til at et privatdrevet foretak kan få lov til å hente ut personopplysninger basert på ip-adresser fra nettleverandørene. Det er ille nok at de får overvåke oss slik de alt gjør. Her på berget er det nemlig helt ok at Ola Nordmann blir overvåket og gransket, mens med en gang det er snakk om at statsministeren kanskje kan være sjekket litt av forsvaret, så er det full tuba. Da må det bli full gjennomgang av hva som er lov og ikke.
Videre synest jeg det er suspekt at det lages slik oppstyr når bransjen tjener like fett i dag som de gjorde for et tiår tilbake når man sjekker finanstallene.
Hva med å ta en kostnadsanalyse av seg selv? Det er garantert milliardbeløp å spare på verdensbasis. Både personforfølgingen via dyre advokatfirmaer og lange rettsaker, samt distribusjon på CD må koste enorme beløp når det er et såpas uinteressant medium for folk flest i dag. Gå over til mer moderne distribusjonsplattformer og spar penger og ikke minst miljøet. Gi artistene bedre betingelser fremfor å bekjempe fildelerne. Dette fører til bedre kvalitet på innhold samt et fortrinn dersom en vil satse på å faktisk videreutvikle spennende nye konsepter som Spotify der brukeren betaler via å høre på reklame eller et månedlig beløp for å slippe.
Clark Connect
Det er nok mange som har en gammel datamaskin liggende hjemme. Den er ikke i bruk lenger og står bare og støver.
Samtidig er det slik at det begynner å bli flere og flere brukere av internett i de fleste norske hjem. Dette gir større belastning på kapasiteten. Ofte er det flere tenåringer i huset som driver med tung nedlasting av musikk og film, kanskje chatter litt med webkamera etc. Da er det nok irriterende for resten av familien at nettet går tregt.
For å løse på desse problemene så har en flere alternativer. En kan øke kapasiteten, senke bruken eller effektivisere bruken. Det er ikke alle steder det er mulig å øke kapasiteten på nettet uten videre. DSL kunder spesielt har nok problemer med at linjelengde og antall brukere i nærheten påvirker den hastigheten en gjerne har lyst til å ha. Videre er det jo et snakk om penger. Det er kanskje ikke alle som vil legge de ekstra hundrelappene i måneden på bordet for at det skal gå litt raskere. Videre går jeg ut fra at det vil bli et ramaskrik om en prøver å fortelle tenåringen i huset om at han/hun må begrense nettbruken sin fordi pappa eller mamma vil ha et mer responsivt nett når de surfer.
Det er her den gamle datamaskinen kommer til sin rett. Den er kanskje ikke rask nok til å spille tunge spill på e.l., men den er nesten helt sikkert rask nok til at du kan bruke den til det jeg skal beskrive nå.
Det en kan gjøre for å forbedre kapasiteten på nett er å bruke det en har til å sette opp en webproxy. Denne mellomlagrer mye brukte filer på nettet og serverer dem lokalt istedenfor å laste dem ned gang etter gang via nettet. Dette sparer båndbredde og gir en raskere opplevelse. F.eks om en besøker VG på nett så er store deler av siden den samme som sist du var innom samme dag, kanskje med unntakt av at det som var top-story for 1 time siden er kommet litt lenger ned på siden. Bildet i artikkelen er det samme, og det trengst ikke å laste denne ned på ny. Mange vil kanskje hevde at det er jo cache innebygd i alle moderne nettleserer. Dette er vel og bra, men det er jo flere maskiner i huset. Båndbreddebesparelsen er kanskje ikke enorm, men når nettet er under last gir det en helt annen opplevelse når en nettside som til vanlig er treg plutselig er rask og responsiv. Et annet eksempel kan være at det blir sluppet en del oppdateringer via Windows Update til maskinene i huset. Istedenfor at hver enkelt maskin laster ned hver oppdatering fra Microsoft direkte så blir det kun lastet fra Microsoft når den første laster den ned. De andre får den automatisk servert fra webproxyen. Det eneste webproxyen gjør er å sjekke om det er kommet en ny versjon av filen hos Microsoft. Er det ikke det så serverer den filen lokalt. En slik webproxy kan også settes opp transparent slik at en ikke trenger om å gjøre noen instillinger i nettleseren for at webtrafikken skal gå gjennom proxyen.
I tillegg til webproxy så anbefales det å bruke en cachende DNS-server. En DNS-server er som et register over ip-adresser. Dette fungerer noenlunde som en telefonkatalog. Når en bruker går inn på en nettside, f.eks www.sol.no så spør nettleseren DNS-serveren om hvilken ip-adresse www.sol.no hører til. Deretter kobler den til den korrekte ip-adressen. En webside i dag inneholder en masse bilder, skript, reklamer etc. som ligger på andre servere enn den websiden du leser på hører til på. Dette fører til en mengde oppslag i tillegg til f.eks www.sol.no. Kanskje blir det en 20-30 spørringer pr. webside. Dersom ikke DNS-serveren du er koblet til er rask så vil dette føre til en treg opplevelse på nettet selv om det er ledig kapasitet. Derfor opplever en som oftest betydelig ytelsesforbedring ved å ha en egen cachende DNS-server hjemme.
For å gjøre oppsett av noe slikt enkelt finnes det ferdige linux-distribusjoner ute på nettet. En av desse heter Clark Connect, av Point Clark Networks. Clark Connect er en ferdig oppsatt server som kan utføre en mengde oppgaver. Dette er oppgaver som webproxy, inntrengingsdeteksjon og blokkering(brannmurfunksjonalitet), webserver, mail server, ftp-server, windows fildeling, printer server, båndbreddebegrensing, filtrering av nett-trafikk som bit torrent, msn etc.
Kravene for å sette opp en slik server er ikke store. Det du trenger av hardware er en datamaskin med minst 1GHz prosessor, 512MB RAM eller mer og minimum 1 GB harddisk. I tillegg så er det anbefalt at du har to nettverkskort. Dette må du ha dersom du skal bruke den som brannmur og/eller har lyst til å begrense båndbredden enkelte maskiner skal ha tilgang til på nett. Skal du bare kjøre med Webproxy så holder det med ett nettverkskort. Men siden det gir så mye mer funksjonalitet å bruke to kort så anbefaler jeg å gjøre det samt å rute trafikken gjennom Clark Connect maskinen. Et nettverkskort(det holder med et 100-mbit kort) koster ikke mer enn et par hundre kroner.
Clark Connect kommer i to versjoner. En enterprise-versjon som koster penger og en Community Edition som er gratis.Forskjellen er at det kun er mulig å sette opp 10 brukere på Community Edition. Dette er mer enn tilstrekkelig for de fleste familier for det er de mer avanserte funksjonene som mailserver(maks 10 kontoer) som er berørt av begrensingene.
Community Edition kommer som et cd-image du laster ned fra nettsiden til Clark Connect. Du brenner det ut på en cd og installerer det på den maskinen du ønsker å bruke som server. Under installasjonen får du noen enkle spørsmål om du vil bruke den med ett eller to nettverkskort og om hva du vil benytte den til(f.eks om du vil den skal installere webserver, mailserver etc. Alt dette kan du endre på senere og.). I tillegg spør den om ip-adresser du vil den skal benytte mot internett og mot det lokale nettverket.
Når du har fullført installasjonen får du tilgang til en enkel og lettfattelig webside der du kan konfigurere serveren slik du ønsker. Du kan også hente ut statestikk over bruk. Det er en mengde avanserte instillinger du kan gjøre på nettet dersom du har to nettverkskort og ruter trafikken gjennom servern. Du kan begrense hastighet som kan benyttes til f.eks fildeling over p2p-nettverk slik som LimeWire og Bit Torrent. Det er mulig å blokkere det helt om en ønsker. En kan også gå inn på en gitt lokal ip-adresse og begrense netttilgangen eller bare strupe den til den hastigheten en ønsker vedkommende skal ha tilgang til.
Dersom man har behov for et felles sted for å lagre filer kan dette også løses på en enkel måte. Det er bare å installere en ekstra harddisk i serveren samt å aktivere Windows fildelings-modulen som ligger klar. Det er også uproblematisk å bruke serveren som en server for printer, for på den måten å gi alle i huset tilgang til en og samme printer uten å måtte løpe til ett sted og koble til med ledning.
Er man litt flink til å konfigurere får man altså ganske mange fordeler, en transparent webproxy, cachende dns, filserver, brannmur, statestikk over nettbruk og mye mye mer.
Alt i alt kan den gamle utdaterte maskinen få et nytt liv samt spare deg som bruker for mange frustrasjoner.
Airport-trøbbel
I dag ble det trøbbel i paradis.
Jeg kom hjem fra pinsefeiring og Telenor Mobilt bredbånd-bruk, og skulle koble meg på nett hjemme. Jeg stusset litt på hvorfor jeg ikke kom meg inn på en nettside og fikk beskjeden om å koble ifra “Arbeide frakoblet”. Jeg sjekket Airport-valgfanen og fant at jeg ikke var koblet på noe nettverk. Faktisk var Airport-skrudd av og jeg tenkte at jeg kanskje hadde gjort det for å spare strøm ute på Raudøya.
Jeg prøvde å skru på men neida, det skjedde ikke noe. Jeg prøvde gjentatte ganger å skru på, men samme resultat. Airport nektet å starte. For å løse dette prøvde jeg å ta en restart av maskinen. Etter restarten fikk jeg til min forskrekkelse beskjeden om at “Airport-kort er ikke installert”- eller noe i den duren. Jeg restartet maskinen til Feilsøkingsmodus, men maskinen fant ingen hardware-feil. Så prøvde jeg å boote inn i Windows Vista men heller ikke der var det mulig å koble til trådløsnettet.
Løsningen ble å resette PRAM. Et minne på maskinen som lagrer instillinger. Noe ala det samme som bios innstillinger. Etter denne funket alt som snus igjen.
Må si jeg ble bekymret for at jeg kanskje hadde fått mitt første problem med min kjære Macbook. Den har gått problemfritt i snart ett og et halvt år og er den maskinen jeg er mest fornøyd med til nå. Jeg håper virkelig ikke at dette skal endre på seg nå.
Her gjelder det å krysse fingrene.
Pinsefeiring
Skrevet av Peder i kategorien Meg og mitt mandag 1 juni 2009
Pinsa ble som vanlig feiret på Raudøya sammen med storfamilien.
I pinsa samles min mors søsken sammen med deres barn og barnebarn etc på Raudøya i en stor familiefest. Selvsagt med tilhørende grilling, bål, bading, tube-kjøring etc.
Det var morro for både store og små, og jeg tror alle gleder seg til neste år alt. Iallefall gjør jeg det.
Etterhvert som familiene blir større og større er det ikke hver dag en får se alle sammen, og det er gøy å prate og få oppdatert seg litt med hva som skjer rundt i det store land. At det flommer over av god mat og drikke av alle sorter er heller ikke negativt.
Vi var så heldige som vi kan være med været, kanskje litt vel heldige for min del. Jeg jobber på en butikk, med snurrige arbeidstider. Det fører til at jeg har sett mindre av sola i år enn jeg kanskje burdte ha, og det ble en knallstart på sommerferien. Resultatet er iallefall lett sprøstekte ører, samt at resten av meg stort sett er rosa. 
My friend today is After Sun og Aloe Vera
Sommerferie
Skrevet av Peder i kategorien Meg og mitt fredag 29 mai 2009
Da var sommerferien min begynt.
3 uker med fri nå, og enda mer senere i sommer. Deilig skal det bli med fri, etter en meget hektisk tid. Skal nyte hvert minutt, selv om jeg med min flaks helt sikkert kommer til å ha regnvær hele tiden.
Herlig! 
Ut på tur, aldri sur
Skrevet av Peder i kategorien Meg og mitt søndag 24 mai 2009
I morgen mandag ble det visst til at jeg skal til Gardermoen på seminar. Kofferten er pakket og nesten alt er klart. Likevel så sitter jeg igjen med den vanlige følelsen av at det er noe jeg har glemt. Noe viktig.
Dette plager meg hver gang jeg skal ut på reise, med det resultat at jeg ligger våken hele natta og grubler.
Atter en gang får en satse på at alt går bra og at man kommer seg hel hjem óg.
Rusk i maskineriet
I går og i dag har jeg hatt serverproblemer. Mye trolig er det nettverkskortet i serveren min som har takket for seg.
Det er alltid kjedelig med nedetid, spesielt siden boksen også fungerer som e-post server for meg.
Satser på at feilen er funnet, og at jeg slipper ytterligere problemer. Men hvem vet. Inte jag!
Hva er 17. mai?
Grunnlovsdag? Frigjøringsdag? Hva er egentlig 17. mai?
Jeg har gløttet innom Twitter i dag og så på #17mai at det var uenighet om hva vi egentlig feirer i dag.
Unionstiden og frigjøringen
17. mai 1814 skrev Riksforsamlingen under på Grunnloven på Eidsvoll. Norge var fritt fra en 400-år lang union med Danmark(også kallt 400-års søvnen pga at all styring og kontroll skjedde fra Danmark) og landet feiret frigjøringen.
Desverre så kom vi etter en kort krig med Sverige atter en gang inn i en union. Dette var en personalunion og gav oss mye større friheter enn i unionen med Danmark. Vi hadde egen hovedstad, regjering, hær, sjøforsvar, lover, valuta, sentralbank og parlament. Det eneste vi ikke rådde over var utenrikssaker. Vi hadde nemlig ikke noe utenriksdepartement. Det lå under svenskene.
Unionen med Sverige var over i 1905. 7. juni vedtok stortinget selvstendighetserklæringen etter at regjeringen meldte sin avskjed og den svenske kongen ikke klarte å skaffe landet en regjering. Siden han var forpliktet til dette via grunnloven kom stortinget frem til følgende: “foreningen med Sverige under én konge har opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge”. 13. august ble det holdt folkeavstemming der 85% av de med stemmerett deltok(menn over 25). 368 208 stemte for og 184 stemte imot.
Svenskene tok ikke godt imot dette, og truet med maktbruk. Etter forhandlinger kom en frem til et forlik, der Norge blant annet måtte rive de fleste av de nye grensefestningene mot Sverige og det ble opprettet en demilitarisert sone på begge sider av grensen. Iallefall, den 26. oktober 1905 ble unionsoppløsningen annerkjent av Sverige og unionen var over. Norge var atter fritt.
Krigsårene 1940-1945
Operasjon Weserübung trår til og Norge blir angrepet 9. april 1940. Norge blir etterhvert okupert og naturlig nok feiret vi ikke 17. mai i krigsårene. Vi fikk kjenne hvordan det er å bli styrt med hard hånd og frihetsfølelsen var nok stor da krigen var over i Europa 8. mai 1945. Norge var atter fritt og 17. mai stod for døren og folket hadde mye å feire.
Vi feirer Norge
Min mening er at vi ikke bare feirer grunnlovsdagen i dag. Vi feirer Norge. Vi feirer friheten. Vi feirer uavhengigheten. I dag er dagen da nasjonalfølelsen skal flomme fritt. Vi skal feire oss selv og hverandre.
Kilder: 17mai.no og Norges Grunnlov, Unionen mellom Sverige og Norge, 7. juni , Unionsoppløsningen med flere.
Aspire One med sort skjerm?
Det er etterhvert blitt en del Acer Aspire One i Norge. Det er en flott liten maskin, spesielt dersom du har Windows-versjonen med harddisk.
Desverre har det begynt å dukke opp et problem med desse maskinene, og det ser ut som det gjelder alle versjoner av dem. Symptomene er sort skjerm etter omstart/påslag og at den ikke booter. Du hører maskinen starte men skjermen er sort og du har ingen harddiskaktivitet. Jeg hadde først en bror som kom borti problemet og nå har jeg altså hatt det selv. Etter litt googling fant jeg ut at det er ganske mange som har slitt med problemet.
Det hele ser ut som å være en feil i BIOS som fører til at den sletter seg selv og/eller blir korrupt. Uten BIOS kan ikke maskinen starte, da det er dette systemet som ved oppstart kjører i gang prosessor og andre resurser på hovedkort og gjør dette tilgjengelig for et operativsystem.
Heldigvis er Acer Aspire One utstyrt med en funksjon for gjennoppretting av BIOS på en forholdsvis lett måte. Under beskriver jeg hvordan du kan fikse dette problemet selv ved å benytte denne funksjonen. Dersom du følger desse anvisningene så gjør du dette på eget ansvar. Jeg tar ikke på noen måte på meg ansvar for skade/brudd på garanti eller lignende som følge av dette.
Kan videre nevne at dette fungerte på min maskin og har fungert for veldig mange flere, men jeg kan på ingen måte garantere at det vil løse problemet i ditt tilfelle. Derfor anbefaler jeg å levere den inn til reparasjon dersom du har garanti på maskinen din. Da får du reparert maskinen kostnadsfritt og du beholder garantien.
Det du trenger for å gjøre dette er en usb-minnepinne som er formatert i FAT-formatet og en kopi av den nyeste BIOS-en fra Acer.
Denne finner du på ftp://ftp.acer-euro.com/. Den ligger pakket i en ZIP-fil som du pakker ut. Deretter flytter du filen som slutter på .FD(i mitt tilfelle het denne 3309.FD) og filen FLASHIT.exe til minnepinnen.
Når du har flyttet desse til minnepinnen så endrer du navn på .FD filen til ZG5IA32.FD. Det er viktig at dette navnet er stavet riktig, ellers vil ikke gjenopprettingen fungere. Når du har plugget minnepennen inn i maskinen så holder du inne FN-tasten og ESC-tasten samtidig og trykker på start-knappen. Hold inne FN og ESC-tastene i noen sekunder etter oppstart. Når dette er gjort vil maskinen være påslått og On-lyset vil blinke.
Nå laster maskinen BIOS fra minnepinnen og over på ROM på selve maskinen. Dette tar gjerne noe tid, så ikke fortvil om maskinen står på stedet hvil i flere minutter. Når denne prosessen er ferdig vil maskinen restarte av seg selv og forhåpentligvis vil da maskinen starte som normalt.
Tidobling av Android?
“
Forventer tidobling av Android-salget i år” skriver Digi.no
Det har lenge vært behov for en mer åpen plattform på mobiltelefonen, og Android er helt klar en kjempefin løsning. Jeg har vært så heldig at jeg har fått teste en Android-telefon og den virket responsiv og fin. Likevel så er det ting som viser at plattformen ennå er i startgropa. Selvsagt er det en god start, og de har vært flinke til å rulle ut oppdateringer.
Det er mye mulig at det er Android som blir den store vinneren når folk skal krype ut av Series-40 og Sony Ericsson-telefonene sine, og vil ut i den store programvare verdenen.
Jeg holdt nesten på å skrive at det kanskje var litt vel drøyt å skrive som digi.no gjorde. Nemlig at det var garantert at Android kom til å tidoble salget sitt i år, og at de kom til å vokse mye raskere enn konkurrentene sine. Jeg kom raskt frem til at de har helt rett. Det skal jo ikke så mye til for å øke salget drastisk når salget til nå har vært minimalt. Telefoner med Android-plattformen på har jo ikke vært solgt i mer enn noen ytterst få land.
Dersom Android tidobler salget i år så er de fortsatt relativt små. Jeg tror nok at det reelle tallet er meget høyere, men at de fortsatt kommer til å ta en liten del av markedet. Plattformen må modnes, bugs må ut, og programvarebasen må bygges opp. Dette skjer raskt og når desse brikkene er på plass så tror jeg den blir en av de mest brukte plattformene, ved siden av iPhone og Series-60. Vi har en spennende tid forran oss.